Stortinget har vedtatt å innføre en ny kompensasjonsordning for arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av strenge innreiserestriksjoner. Denne ordningen innebærer at de berørte arbeidstakerne får en kompensasjon på 70 prosent av sykepengegrunnlaget, begrenset opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.   Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å forskuttere denne kompensasjonen til arbeidstaker. NAV vil deretter refundere beløpet til arbeidsgiver.   Ordningen gjelder fra 29. januar da innreiseforbudet ble innført, og skal vare så lenge innreiseforbudet for arbeidstakere gjelder.   Reglene om sykepenger for utestengte arbeidstakere finner vi i kapittel 3A i “Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien”.   Rett til sykepenger ved innreiserestriksjoner Retten til sykepenger gjelder for arbeidstakere som er medlemmer av folketrygden, og som var ansatt hos en arbeidsgiver i Norge og hadde påbegynt arbeidet i Norge per 29. januar 2021.   Retten gjelder dersom arbeidstaker må være borte fra arbeidet på grunn av innreiserestriksjoner til Norge som følge av covid-19-pandemien, og ikke mottar andre offentlige ytelser som skal dekke tapt arbeidsinntekt for samme periode. Det er fortsatt utenlandske arbeidstakere som har anledning til å reise til Norge, så det er viktig å avklare at arbeidstaker faktisk må være borte fra arbeidet pga innreiserestriksjonene. Det er kun da arbeidstaker vil kunne ha rett til sykepenger etter disse midlertidige reglene. Du kan lese mer om innreiserestriksjonene på nettsidene til regjeringen.   Har arbeidstakere avsluttet et arbeidsforhold etter innreiserestriksjonene startet, så gjelder retten til sykepenger for perioden fra 29. januar 2021 og fram til arbeidsforholdet ble avsluttet.   Vilkår for rett til sykepenger Arbeidstaker må oppfylle kravet til opptjeningstid i folketrygdloven § 8-2 for å ha rett til sykepenger etter de nye bestemmelsene. Skjæringstidspunktet for vilkåret om opptjeningstid er det tidspunktet vedkommende skulle gjenopptatt arbeidet i Norge.   Retten til sykepenger gjelder bare når fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, og vil falle bort dersom arbeidsforholdet avsluttes.   Når det skal vurderes om arbeidstaker har rett til sykepenger så er det en rekke av de ordinære vilkårene for sykepenger som det ikke skal tas hensyn til. Dette gjelder kravet til arbeidsuførhet i folketrygdloven § 8-4, kravet til dokumentasjon i form av legeerklæring i § 8-7, oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten § 8-7a og arbeidstakers medvirkningsplikt etter § 8-8.   Fravær fra arbeid på grunn av innreiserestriksjonene medfører ikke at arbeidsforholdet anses som avbrutt etter folketrygdloven § 8-15 andre ledd.   Antall sykepengedager Sykepenger man mottar etter disse reglene skal ikke telle med i antall sykepengedager etter folketrygdloven § 8-12, og kan gis uavhengig av om arbeidstaker i utgangspunktet har brukt opp sykepengedagene sine uten å ha opptjent seg rett til nye sykepenger fra trygden.   Kompensasjonsnivå og beregning av sykepengene Sykepenger gis med 70 prosent av sykepengegrunnlaget etter folketrygdloven. Sykepengene skal beregnes etter folketrygdloven § 8-28. Skjæringstidspunktet for beregningen er 29. januar 2021.   Utbetaling av sykepenger og refusjon Arbeidsgiveren skal forskuttere og utbetale sykepengene som arbeidstaker har rett til etter de nye regelen om sykepenger til arbeidstakere ved innreiserestriksjoner som følge av covid-19-pandemien, og kan kreve refusjon fra trygden.   En arbeidsgivers refusjonskrav kan innfris for opptil seks måneder før den måneden kravet ble satt fram.   For å få refusjon må arbeidsgiveren bekrefte at personen det søkes om refusjon for, har tapt inntekt på grunn av innreiserestriksjoner, og at vilkåret om opptjeningstid i folketrygdloven § 8-2 er oppfylt.   En arbeidsgiver som har utbetalt lønn slik at en arbeidstaker ikke har tapt inntekt, kan kreve refusjon tilsvarende det arbeidstakeren ville hatt krav på i sykepenger etter dette kapittelet.   Dersom en arbeidsgiver i strid med regelverket ikke utbetaler sykepenger etter de midlertidige reglene i “Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien” kapittel 3A , skal trygden utbetale sykepengene til arbeidstaker.   Bortfall av rett til sykepenger, grunnlag for andre ytelser m.m. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd, kan nektes sykepenger etter kapittel 3A i den midlertidige forskriften til arbeidstakere ved innreiserestriksjoner som følge av covid-19-pandemien.   Ferie Det utbetales ikke sykepenger under lovbestemt ferie. Dersom ferien omgjøres i samråd med arbeidsgiveren, kan det utbetales sykepenger. Dersom ferie skal omgjøres må dette gjøres i enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, ingen av partene kan kreve dette.   Det ytes ikke feriepenger for utbetalinger av sykepenger etter kapittel 3A i den midlertidige forskriften.   Hvordan søke om refusjon fra NAV? NAV har nå lagt ut mer informasjon om hvordan arbeidsgiver søker refusjon.    De personene i virksomheten som har lov til å sende inntektsmelding, kan også sende refusjonskrav.   I søknadsskjemaet legger arbeidsgiver inn periode og det månedlige beløpet den ansatte vanligvis ville fått, under normale forhold.  Sykepengene skal beregnes etter folketrygdloven § 8-28. Les mer om hvordan du beregner månedsinntekten her. NAV regner ut sluttsummen og avkorter til 70 prosent. Du kan lese mer om dette, samt finne refusjonsskjema på nettsidene til NAV.   Innberetning i a-meldingen Forskuttering av sykepenger ved innreiserestriksjoner innberettes i a-meldingen på samme måte som ordinære sykepenger. For ansatt med fast lønn innberettes det som "Kontantytelse - Fastlønn" for timelønnede "Kontantytelse - Timelønn".   Vær oppmerksom på at det ikke beregenes feriepenger av denne ytelsen. NAV vil derfor ikke refunderer feriepenger her heller. Du må derfor lage en ny lønnsart som ikke genererer feriepengegrunnlag hvis arbeidsgiver ikke skal ta kostnaden med feriepenger på disse sykepengene.   Her kan du finne brukertips i visma.net.Payroll for å lage lønnsart. Her kan du finne et brukertips i Vima Lønn for å lage lønnsart. Her kan du finne et brukertips i Huldt & Lillevik Lønn for å lage lønnsart.   Arbeidsgiveravgift Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av sykepenger som arbeidsgiver har forskuttert til arbeidstaker. Fritaket gjelder så langt arbeidsgiver får refusjon for utbetalte sykepenger. I den måneden arbeidsgiver får refundert sykepengene, skal arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget reduseres med samme beløp som refunderes fra NAV. Dette gjøres på samme måte som ved refusjon av "ordinære sykepenger".   Ikrafttredelse og opphør Kapittel 3A som omhandler sykepenger til arbeidstakere ved innreiserestriksjoner som følge av covid-19-pandemien, gis virkning fra 29. januar 2021.   De midlertidige reglene vil gjelde så lenge det foreligger innreiserestriksjoner for arbeidsreiser til Norge.   ... View more

På våren er det mange røde dager på kalenderen og i den sammenheng får vi mange spørsmål knyttet til arbeidstakers rett på lønn for disse «fridagene». Skal ansatte ha lønn på 1. og 17. mai, og hva med øvrige bevegelige helligdager?    Bevegelige helligdager og høytidsdager Når det gjelder rett på lønn på bevegelige helligdager og høytidsdager, må man skille på høytidsdagene. 1. og 17. mai i én gruppe, og de øvrige bevegelige helligdagene i en annen gruppe.   Årsaken til dette er at man kun har lovfestet rett til betaling på 1. og 17. mai. Når det gjelder lønn på disse dagene er dette regulert av «Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager», og «Forskrift om lønn 1. og 17. mai». Når det gjelder rett på lønn for de øvrige bevegelige helligdagene, vil dette avhenge av avtale.   Månedslønnede Spørsmålene om rett til lønn på bevegelige helligdager vil først og fremst gjelde de som har timelønn. De som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helligdager.   Lønn på 1. og 17. mai Lovfestet rett til betaling på bevegelige helligdager og høytidsdager har man kun for 1. og 17. mai. Det er lov om 1. og 17.mai som regulerer lønn og rett til fri 1. og 17. mai. Det er også laget forskrift til lov om 1. og 17. mai, som inneholder egne regler om lønn for arbeid på disse dagene.   Hovedregelen er at arbeidstaker som ikke er på jobb disse dagene fordi bedriften holder stengt, har krav på full lønn, forutsatt at 1. og 17. mai ikke faller på søndag eller annen helgedag.   Det er således egne regler som gjelder disse dagene, annerledes enn for de andre bevegelige helligdagene. Når det gjelder lønn for de øvrige bevegelige helligdagene, er det ingen regler som pålegger arbeidsgiver å betale lønn.   Ansatt minst 30 dager Krav på full lønn forutsetter at arbeidstaker har vært sammenhengende ansatt hos arbeidsgiver i minst 30 dager før den aktuelle høytidsdagen eller, dersom arbeidstaker har vært ansatt kortere, at arbeidet har en varighet på minst 30 dager. Det er også et vilkår at den ansatte skulle ha vært på arbeid den aktuelle dagen, dersom man tenker seg at det ikke hadde vært en høytidsdag. F.eks. en ansatt som jobber 40% stilling og jobber hver mandag og tirsdag. Dersom 17. mai faller på en tirsdag og bedriften holder stengt, vil vedkommende ha krav på betaling for denne dagen. Faller derimot 17. mai på en onsdag, ville dette ikke vært arbeidsdag for den ansatte og vedkommende vil ikke ha krav på betaling.   Ansatte som jobber Ansatte som faktisk jobber 1. og/eller 17. mai, skal selvsagt ha betalt for den tid vedkommende jobber, og har i tillegg krav på samme lønnstillegg som vedkommende måtte ha krav på etter avtale eller regulativ for arbeid på søndager. Foreligger ikke slik avtale, skal det gis et tillegg på minst 50 % til sin vanlige lønn, jf. lov om 1. og 17. mai § 3.   Konsekvens av fravær Arbeidstaker taper retten til full lønn 1. og 17. mai hvis man uten samtykke fra arbeidsgiver forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Dette gjelder likevel ikke om arbeidstakeren ved legeerklæring godtgjør at fraværet skyldes sykdom, arbeidstaker har hatt ferie, plikt til å ivareta offentlig verv eller annen tvingende grunn, jf. forskrift om lønn 1. og 17. mai pkt. VI.   Har arbeidstakeren krav på sykepenger for 1. eller 17. mai, kommer disse til fradrag i lønnen.   Avtaler om lønn på øvrige bevegelige helgedager Tariffavtaler eller andre avtaler vil ofte ha bestemmelser vedrørende betaling av lønn også for de øvrige bevegelige helligdagene.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

I forbindelse med fødsel og adopsjon, så er det vanlig at arbeidstaker avvikler foreldrepermisjon. Dette er en lovfestet permisjon som man har krav på iht. arbeidsmiljøloven § 12-5. Hvilke plikter har arbeidstaker til å varsle arbeidsgiver om uttak av en slik permisjon?   Varslingsplikt Når arbeidstakeren har et fravær, så må arbeidsgiver planlegge hvordan driften av virksomheten skal organiseres ved dette fraværet. I den forbindelse så er det regler i arbeidsmiljøloven vedrørende arbeidstakers plikt til å varsle om uttak av permisjon.   Hovedregelen for varsling, er at arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om den planlagte permisjonen så snart som mulig.I tillegg gjelder det særlige frister om når arbeidstaker senest skal varsle avhengig av varigheten på permisjonen.   Det er ingen formkrav til hvordan varslet om permisjon gis.   Varsling av planlagt foreldrepermisjon Hvor lang tid i forveien permisjonen skal varsles, henger sammen med hvor lang permisjon foreldrene til sammen planlegger å ta. Dersom en arbeidstaker f.eks. har planlagt å ta sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon, så må alle permisjonene legges sammen for hver arbeidstaker for å finne ut hvor lang tid i forveien arbeidstaker må varsle om permisjonen.   Permisjon under 14 dager Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig. Dersom permisjonen er under 14 dager, så er det ikke oppgitt noen spesifisert tidsfrist for når permisjonen skal varsles.   Permisjon over 14 dager Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær utover to uker.   Permisjon over 4 uker Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker.   Permisjon utover ett år Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år.   Delvis permisjon Ved delvis permisjon, er den den perioden arbeidstaker har delvis permisjon som varslingsplikten skal beregnes ut fra. Skal arbeidstaker f.eks. ha 3 måneder delvis permisjon, så regnes dette som 3 måneder i forhold til beregningen av fristen.   Ordensregler Varslingsreglene er ordensregler. Det vil si at dersom fristene oversittes, så mister ikke arbeidstaker retten til permisjonen, men den kan i utgangspunktet kreves tilsvarende forskjøvet.   Uventede forhold Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstaker må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke hadde kjennskap til ved fristens utløp. Dette kan f.eks. være dersom barnet er prematurfødt.   Forlenge en varslet permisjon Dersom arbeidstaker bestemmer seg for å ta en lengre permisjon enn opprinnelig varslet etter at permisjonen har startet, så må arbeidstaker varsle arbeidsgiver om denne forlengelsen innenfor de samme fristene.     ... View more

Arbeidstaker vil i visse livssituasjoner ha rett på ytelser fra NAV. Dette kan f.eks. være ved sykdom, omsorg for barn eller ved fødsel og adopsjon. For at NAV skal kunne beregne riktig ytelse til arbeidstaker, så er de avhengig av å få opplysninger om inntekt m.m. fra arbeidsgiver. Disse opplysningene sender arbeidsgiver til NAV på den digitale inntektsmeldingen. Dette skal arbeidsgiver gjøre når arbeidstakeren skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger fra NAV.   Den digitale inntektsmeldingen sendes enten fra arbeidsgivers eget lønns- og personalsystem eller fra altinn.no   Vi får ofte spørsmål fra arbeidsgivere om hvordan de ulike feltene i inntektsmeldingen skal fylles ut, og hvordan inntektsmeldingen skal sendes inn korrekt. Her gir vi svar på noen av disse spørsmålene.   Arbeidstaker har flere arbeidsforhold i samme virksomhet Dersom det er rapportert inn flere arbeidsforhold for arbeidstakeren på a-meldingen må det informeres om dette på inntektsmeldingen.   Ved flere arbeidsforhold i samme virksomhet må det sendes inn en inntektsmelding for hvert arbeidsforhold. Man skal da oppgi arbeidsforholdsID på inntektsmeldingen. Dette skal være den samme arbeidsforholdsID som er meldt inn til a-ordningen.   Bestemmende fraværsdag Ved sykepenger skal det på inntektsmeldingen oppgis bestemmende fraværsdag. Dette vil være den første fraværsdagen i det sammenhengende fraværet.   Eksempel: Arbeidstaker er sykmeldt 1. - 29. april. Bestemmende fraværsdag blir da 1. april.   Har arbeidstaker flere fravær som skal knyttes til den samme arbeidsgiverperioden, så er det første dagen i det fraværet som går utover arbeidsgiverperioden som skal angis.   Eksempel: Kari er syk 1. - 5. april. Hun kommer tilbake på jobb, og jobber 6. - 10. april. 11. april blir hun på nytt syk, og blir sykmeldt ut måneden. Når arbeidsgiver sender inn inntektsmeldingen etter arbeidsgiverperioden er slutt, så skal 11. april oppgis som bestemmende fraværsdag.   Det er viktig å merke seg at selv om første fraværsdag er i det fraværet som går ut over arbeidsgiverperioden, så må det i feltet for arbeidsgiverperiode oppgis alle dagene i den aktuelle fraværsperioden.   Eksempel: Kari er syk 1. - 5. april. Hun kommer tilbake på jobb, og jobber 6. - 10. april. 11. april blir hun på nytt syk, og blir sykmeldt ut måneden. Informasjonen arbeidsgiver skal oppgi på inntektsmeldingen blir:    - Arbeidsgiverperiode: 1. -  5. april og 11. - 21. april    - Bestemmende fraværsdag: 11. april   Er det utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden? Det kan være ulike årsaker til at arbeidsgiver ikke utbetaler sykepenger i hele arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver sender inn inntektsmelding i et slikt tilfelle, må NAV informeres på inntektsmeldingen om hva som er årsaken til at dette ikke er gjort.   Dersom man velger nei på spørsmålet om det er utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden, vil man få en nedtrekksliste med ulike årsaker til hvorfor arbeidsgiver ikke har utbetalt sykepenger i full arbeidsgiverperiode, f.eks. lovlig fravær uten lønn, at arbeidsforholdet er opphørt i arbeidsgiverperioden, fravær uten gyldig grunn, beskjed om fravær er gitt for sent eller sykmelding ikke er sendt i tide eller at 4 ukers opptjeningstid mangler.   Beregnet månedslønn Her skal arbeidsgiver oppgi gjennomsnittlig beregnet månedslønn før skatt etter beregningsreglene i folketrygdloven § 8-28. Beregningsgrunnlaget skal som hovedregel fastsettes ut fra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til a-ordningen de siste tre kalendermånedene før arbeidstaker blir arbeidsufør. Det er unntak ved varig lønnsendring, og ved kortere arbeidsforhold.   I dette feltet skal det alltid oppgis den aktuelle beregnede gjennomsnittlige månedslønnen. Dette gjelder også dersom arbeidstaker har et gradert fravær, eller har inntekt over 6 G. Dette vil NAV ta hensyn til når de utbetaler ytelsen.   Endre forskuttering av ytelsen Dersom arbeidsgiver har forskuttert ytelsen til arbeidstaker, men nå ønsker at denne skal utbetales direkte fra NAV, så må arbeidsgiver underrette NAV om dette. Her må det sendes en endring på den tidligere innsendte inntektsmeldingen der det opplyses om at refusjonskravet opphører. NAV vil da starte å utbetale ytelsen direkte til arbeidstaker, og arbeidsgiver vil ikke lenger får refusjon av ytelsen.   Er det utbetalt mer enn ti dager med omsorgspenger i år? Dette feltet skal fylles ut når arbeidsgiver søker refusjon av omsorgspenger. Her skal det velges ja, dersom arbeidsgiver har utbetalt omsorgspenger de ti første omsorgsdagene i et kalenderår. Det skal ikke angis hvilke 10 dager arbeidsgiver har utbetalt, men kun bekreftes at dette er gjort.   I noen tilfeller skal arbeidsgiver velge nei på dette feltet når skjema sendes inn for omsorgspenger. Dette gjelder dersom: Arbeidstaker har vært ansatt kortere enn fire uker, men likevel har rett til omsorgspenger. Arbeidstaker har rett til flere omsorgsdager fordi barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og det yngste barnet er over 12 år. Startdato for foreldrepengeperioden I feltet “startdato for foreldrepengeperioden skal det oppgis når foreldrepengeperioden skal starte. Det kan være at arbeidstaker ønsker å utsette oppstarten av foreldrepengene sine. I et slikt tilfelle skal arbeidsgiver oppgi den første dagen av utsettelsen som startdato for foreldrepengeperioden altså den dagen som foreldrepengeperioden egentlig skulle startet.   Følg RegelPOD Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes. Her finner du alle RegelPOD ... View more

Året 2020 har vært et spesielt år, og mange arbeidstakere har avviklet ferie i mindre grad enn de vanligvis gjør. Hvordan skal arbeidsgiver håndtere de feriedagene som arbeidstaker ikke har avviklet ved årets slutt? Dette har vi bestemmelser om i ferieloven der det er regulert hvordan feriedager som ikke er avviklet på slutten av et ferieår skal håndteres.   Det har vært mange midlertidige regelendringer i år i forbindelse med covid-19-pandemien. Ferieloven er ikke en av de lovene som har vært omfattet av disse midlertidige endringer, verken pga permittering, reiserestriksjoner, eller karantenebestemmelser i forbindelse med covid-19-pandemien. Dette vil si at de ordinære reglene i ferieloven gjelder som normalt også i år.   Når skal ferien avvikles? Hovedregelen i ferieloven er at all ferie skal avvikles i løpet av ferieåret. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at all ferien blir avviklet ihht. ferielovens bestemmelser.   Dette betyr at arbeidsgiver for det første må ha full kontroll på hvor mange dager ferie arbeidstaker har krav på i løpet av året og at arbeidsgiver må legge en plan for hvordan ferien skal avvikles i løpet av ferieåret. Nå på slutten av året bør arbeidsgiver ha god oversikt over hvor mange dager ferie som er avviklet i løpet av året, og ha planlagt hvordan eventuell restferie arbeidstaker har i år skal tas ut før ferieårets slutt.   Hvor mye ferie må arbeidstaker avvikle? I henhold til ferieloven § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedager ferie hvert ferieår. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager, eller lovbestemte helge- eller høytidsdager, det vil si også lørdag. Ferieloven gir dermed rett på 4 uker og 1 dag ferie.   Denne ferien har arbeidstaker som hovedregel både rett og plikt til å avvikle.   Ansatte over 60 år har krav på tilleggsferie Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på en ekstra ferieuke, jf.ferieloven § 5 annet ledd.   Arbeidstaker har en rett og en plikt til å avvikle denne ferien på lik linje som den øvrige lovfestede ferien. Arbeidstaker kan kun motsette seg avvikling av denne tilleggsferien i den utstrekning opptjente feriepenger ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.   Dersom arbeidstaker ikke har avviklet denne ferien i løpet av ferieåret, og dette ikke er pga manglende feriepengeopptjening, så skal de dagene av tilleggsferien som ikke er avviklet i løpet av ferieåret overføres til påfølgende ferieår.   Kan det avtales overføring av ferie? Det er mulig å avtale overføring av noe ferie til påfølgende ferieår. Arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale med arbeidsgiver om overføring av inntil 12 virkedager ferie til påfølgende ferieår jfr. ferieloven § 7 (3).   En slik avtale er noe både arbeidsgiver og arbeidstaker må være enige om, ingen av partene kan i utgangspunktet kreve slik overføring. Dersom arbeidsgiver for eksempel ønsker at arbeidstakeren skal avvikle all ferien i løpet av ferieåret, kan arbeidsgiver som hovedregel kreve dette.   Automatisk overføring - sykdom og foreldrepermisjon Det er også noen situasjoner der arbeidstaker kan nekte å avvikle ferie. Dette gjelder for eksempel dersom arbeidstaker er helt arbeidsufør, har foreldrepermisjon og mottar foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14-1 til 14-15, eller dersom arbeidstaker har omsorgspermisjon i tilknytning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd.   Har arbeidstaker ferie tilgode ved årets slutt som ikke er avviklet på grunn av en av årsakene som er nevnt over, skal de ikke-avviklede feriedager overføres til påfølgende ferieår. Dette er ikke en valgmulighet arbeidstaker, eller arbeidsgiver har, men en overføring som skal gjøres uansett hva partene ønsker.   Eksempel: Kari blir syk i juli. Hun ble 100 % sykmeldt resten av året. På grunn av dette avvikler hun ikke ferie dette året, og 31.12 har hun igjen 25 virkedager ferie (4 uker og 1 dag). Alle feriedagene, samt feriepengene tilhørende disse dagene, skal overføres til det påfølgende ferieåret.   Fortsatt feriedager til gode - hva nå? Arbeidsgiver har som tidligere nevnt, ansvar for å sørge for at all ferien blir avviklet i løpet av ferieåret. Dersom arbeidstaker har feriedager til gode som ikke er avtalt overført til neste år etter reglene over, og det heller ikke er sykdom eller foreldrepermisjon som er årsaken til at feriedagene ikke er avviklet, skal alle feriedagene til gode overføres til neste ferieår.   Arbeidsgiver har da brutt ferielovens bestemmelser ved å ikke sørge for at arbeidstaker har avviklet all ferien i løpet av ferieåret. Dersom manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan arbeidstaker, i tillegg til overføring av feriedagene, kreve erstatning etter § 14, jfr. ferieloven § 7.   Feriepengene skal også overføres Når man overfører ferie til påfølgende ferieår, så er det ikke kun feriedagene som skal overføres. Feriepengene som tilhører feriedagene som overføres, skal også overføres til det påfølgende ferieåret.   Dersom man tidligere på året, for eksempel i juni, utbetalte alle feriepengene samlet, samtidig som man foretok et trekk for ferie, så er det lønn for de feriedagene som er trukket, men ikke avviklet, som skal overføres til påfølgende ferieår.   Avtalefestet ferie er ikke regulert av ferieloven De reglene vi nå har sett på gjelder kun ferielovens feriedager, dvs. 4 uker og 1 dag, pluss eventuell tilleggsferie på grunn av alder. Det er mange arbeidstakere i dag som har avtale om 5 uker ferie. Det vil si at man har 5 avtalefestede virkedager ferie i tillegg til ferielovens feriedager. Her fylles altså feriesaldoen opp fra 4 uker og 1 dag ferie til 5 uker ferie.   Disse avtalefestede feriedagene er ikke regulert av ferielovens bestemmelser, og man står derfor friere til hvordan de avtalefestede feriedagene skal håndteres.   Avtalefestede feriedager kan, med mindre avtalen har noen begrensninger på dette, for eksempel avtales overført til neste år. Dette vil da være i tillegg til de 12 virkedagene ferie, (2 ukene), som man kan overføre etter ferielovens regler. Det kan også avtales at den avtalefestede ferien skal slettes, og at feriepengene tilhørende disse dagene utbetales. ... View more

NB! Denne artikkelen er ikke aktuell lenger. Arbeidsgiverperiode II ved permittering vil ikke bli innført! Du kan lese mer om dette her. ----------------------------------------------------------------- Det er tidligere vedtatt at det skal innføres en arbeidsgiverperiode 2 med lønnsplikt ved permittering. Denne lønnspliktperioden er på 5 dager og kommer til utbetaling for de arbeidstakere som har vært permittert uten lønn i 30 uker.   I utgangspunktet så var det vedtatt at denne skulle innføres fra og med 1. januar 2021. Regjeringen har nå foreslått å forskyve iverksettelsen av arbeidsgiverperiode 2 fra 1. januar 2021 til 1. mars 2021. Forslaget blir behandlet i Stortinget 9. desember. ... View more

Barne- og familiedepartementet har kommet med forslag om endringer i reglene for uttak av foreldrepenger. Hovedmålet med forslagene er å gi foreldrene større fleksibilitet og større mulighet til å velge når de vil ta ut foreldrepenger. I tillegg blir ordningen enklere for foreldrene og lettere å administrere for Arbeids- og velferdsetaten (NAV).   Fri utsettelse av foreldrepenger Det foreslås å gi foreldre fri adgang til å utsette foreldrepengeuttaket. Foreldrepengene må være tatt ut innen barnet fyller tre år.   Etter departementets vurdering er det fornuftig å utvide adgangen til å utsette foreldrepengeuttaket slik at foreldrene fritt kan velge når de vil ta ut foreldrepenger innenfor en gitt tidsramme på tre år. Ved en slik utvidelse vil det ikke lenger være behov for regler om når og på hvilke grunnlag foreldrepengeuttaket kan utsettes og hvilke vilkår som stilles før forelderen kan utsette perioden med foreldrepenger.   Det foreslås derfor endringer i dagens regelverk for å forenkle muligheten til å utsette foreldrepengene, samt at regelen om sammenhengende uttak tas bort. Foreldrene vil da slippe å søke om utsettelse og kan melde fra til NAV når de ønsker å ta ut foreldrepenger.   Skjæringstidspunkt for rett til og beregning av foreldrepenger Departementet skisserer to ulike løsninger for skjæringstidspunkt for opptjening og beregning av foreldrepenger for foreldre (i praksis fedre) som utsetter uttaket:   1) Videreføring av dagens regler  Det betyr at far får vurdert om han har rett til foreldrepenger og størrelsen på disse når hans del av stønadsperioden starter, selv om han skal utsette denne.   Ved dette alternativet vil ikke far få muligheten til å tjene opp foreldrepenger under utsettelsen. Han vil da heller ikke ha mulighet til å legge sitt uttak til et tidspunkt med høyere inntekt og dermed få høyere ytelse.   2) Endre skjæringstidspunktet til tidspunktet for første uttak Foreldrepenger beregnes på tidspunktet forelderens uttak av foreldrepenger tar til. For foreldre som utsetter uttaket, innebærer dette alternativet at beregningstidspunktet flyttes til første uttak av foreldrepenger.   Her ønsker departementet høringsinstansenes syn på hvilket alternativ som vil være best.   Høringsfrist Høringsfrist for forslaget til regelendringer er 22.12.2020. Vi kommer tilbake med mer informasjon dersom det blir vedtatt endringer i regelverket.   Du kan lese mer om de foreslåtte endringene på nettsidene til regjeringen. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I forbindelse med covid-19-pandemien, foreslår regjeringen å forlenge utvidet rett til omsorgspenger, samt videreføre midlertidige regler for sykepenger og forhøyet dagpengesats.   Regjeringen foreslår følgende midlertidige regler: Sykepenger Følgende midlertidige koronatiltak, som er gitt virkning ut 2020, foreslås videreført fram til og med 31. mars 2021: Rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Det er presisert at personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger Redusert antall dager for arbeidsgiverfinansiering av sykepenger fra 16 til tre dager for fravær som skyldes covid-19 Frilansere og selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19 Omsorgspenger Alle foreldre får doble kvoter med omsorgspenger i 2021.   Følgende midlertidige koronatiltak for omsorgspenger foreslås for perioden 1. januar til 30. juni 2021: Rett til omsorgspenger når skoler og barnehager er stengt Rett til overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldre når skoler og barnehager er stengt Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp for foreldre til barn som må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med Rett til omsorgspenger selv om kvoten er brukt opp når skoler og barnehager er stengt Dagpenger Forhøyet sats forlenges til og med 31. mars 2021. Dagpenger ytes normalt med en kompensasjon på 62,4 prosent av grunnlaget opp til 6G. Siden 20. mars i år har kompensasjonsgraden vært økt midlertidig, ved at det gis 80 prosent av inntekter under 3G, og 62,4 prosent av inntekt mellom 3G og 6G (grunnbeløpet er ca.100 000 kr). Ved en tidligere inntekt på 6G er kompensasjonsgraden 71,2 prosent. Den økte satsen gjaldt alle som ble innvilget dagpenger med virkningsdato fra og med 20. mars, det vil si også de som ble permitterte fra 12. mars og som fikk 18 dager med lønnskompensasjon i forkant av dagpengeperioden. Du kan lese mer om dagpenger på nettsidene til NAV.   Denne informasjonen er hentet fra nettsidene til regjeringen, du kan lese mer om dette her.    ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Her er en kort oversikt over de viktigste forslagene innenfor lønn, skatt og personal i statsbudsjett for 2021. Du kan lese mer om Statsbudsjettet på regjeringens nettsider. Lønn/skatt Ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 25 prosent av markedsverdien av aksjen, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt i året.   Differensiert arbeidsgiveravgift Regjeringen foreslår ingen endringer i soner og satser for differensiert arbeidsgiveravgift i 2021.   Begrenset skatteplikt Regjeringen foreslår å innføre et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt. Unntaket skal gjelde for utenlandske foretak som får begrenset skatteplikt til Norge alene av den grunn at ansatte har hjemmekontor i Norge som følge av koronapandemien.   Fagforeningsfradraget Regjeringen foreslår ingen endringer i fagforeningsfradraget.   Frikort Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.   Naturalytelser Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver i arbeidsforhold fra 2 000 kroner til 5 000 kroner i året i 2021.   Regjeringen foreslår også å innføre skattefritak for influensavaksine og ev. fremtidige pandemivaksiner finansiert av arbeidsgiver fra 2021.   Skattedirektoratets veiledning til regelverket vil bli justert for å gjøre innrapportering og verdsetting enklere for næringslivet.   Obligatorisk tjenestepensjon Regjeringen foreslår at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsleverandører i arbeidet med obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Tiltaket innebærer en klar forenkling for næringslivet.   Regjeringen foreslår også å styrke tilsynet med at arbeidsgiverne overholder plikten til å opprette en pensjonsordning, ved at tilsynet flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten.   Opplysningsplikt om tildelte opsjoner i små oppstartselskap Regjeringen foreslår at selskap skal ha opplysningsplikt til Skatteetaten om tildelte opsjoner i den gunstige opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap.   Skatt på alminnelig inntekt Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt. Den vil være 22 prosent også i 2021.   Særskilt skattefradrag for pensjonister Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 32 620 kroner.   Trinnskatt Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten reduseres med 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og 4 videreføres uendret. Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene for trinnskatten med forventet lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 3 settes deretter ned med 2 600 kroner.   Trygdeavgift – satser Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene for trygdeavgift.   Trygdeavgift – økt nedre grense Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift med 5 000 kroner fra 54 650 kroner til 59 650 kroner.   Personal Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til NAV med 500 millioner kroner for å håndtere konsekvensene av koronapandemien. Midlene skal brukes til å redusere saksbehandlingstiden, styrke oppfølgingen av arbeidsledige og å håndtere NAVs koronarelaterte IKT-løsninger.   Arbeidsmarkedstiltak Regjeringen foreslår å styrke arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere med 825 millioner kroner i 2021, inkludert mer ressurser til NAV.   Forslaget tilsvarer om lag 7 000 nye tiltaksplasser. Samlet sett gir tiltaksbevilgningen rom for om lag 63 000 tiltaksplasser.   Dagpenger Som et midlertidig tiltak i en situasjon med mange ledige og permitterte, har regjeringen fra 20. april 2020 og ut året innført en midlertidig ordning som gjør det lettere å kombinere dagpenger og opplæring. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ordningen til 1. juli 2021.   Regjeringen foreslår å skjerpe sanksjonene i dagpengeordningen fra 1. januar 2021, ved å øke varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet og for dem som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Det foreslås at forlenget ventetid økes fra tolv til 18 uker, og at tidsbegrenset bortfall økes fra tolv til 18 uker ved førstegangs sanksjonsbetingede forhold.   I dag er det en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien. Regjeringen foreslår å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker fra i løpet av 18 måneder fra 1. juli 2021, det vil si samtidig som perioden med dagpenger under permittering reduseres til 26 uker for andre næringer, dersom forholdene ligger til rette for det.   Digitaliseringsdirektoratet, Altinn Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Altinn med 45 millioner kroner for å videreutvikle og sikre en god forvaltning av Altinn.   Engangsstønad Engangsstønaden er en minstegaranti for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger.   Regjeringen foreslår å øke engangsstønaden fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021.   Integrering – økt mangfold i arbeidslivet Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til en tiltakspakke for økt mangfold i arbeidslivet i 2021.   Det foreslås å etablere en tilskuddsordning for tiltak til økt etnisk mangfold i arbeidslivet og en informasjons- og veiledningstjeneste rettet mot arbeidsgivere, bransjeorganisasjoner og andre aktører i arbeidslivet samt en informasjonskampanje til dette formålet.   Seriøst arbeidsliv – styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet med henholdvis 38 millioner kroner og 14 millioner kroner til innsats mot arbeidslivskriminalitet og satsing på et seriøst og sikkert arbeidsliv.   Styrkingen av tilsynene skal bidra til å hindre bruk av ulovlig innleie ved hjelp av håndheving og kontroll med innleie- og likebehandlingsreglene. Tiltaket skal bedre sikkerheten og arbeidsforholdene i petroleumsvirksomheten og leverandørindustrien.   Ønsker du å lære mer om endringene i statsbudsjettet 2021? På Lønnsforum høst 2020, som i år arrangeres online, får du vite mer om endringer i statsbudsjettet som vil ha innvirkning for deg som jobber med lønn og personal. Les mer og meld deg på her. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Arbeidsgiver skal som hovedregel dekke sykepenger til arbeidstaker de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Dersom fraværet varer mer enn 16 kalenderdager, vil NAV overta ansvaret for sykepengene fra dag 17.   I forbindelse med covid-19-pandemien, er det svært mange arbeidstakere som har et fravær knyttet til dette. Arbeidstaker som enten er smittet, mistenkt smittet eller er i lovpålagt karantene, vil som hovedregel ha rett til sykepenger så sant lovens øvrige vilkår er oppfylt. Økt sykefravær vil kunne få store økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere, og det er derfor besluttet at arbeidsgiverperioden for coronarelatert fravær i en midlertidig periode skal reduseres fra 16 til 3 kalenderdager.   Arbeidsgiver er fortsatt forpliktet til å utbetale sykepenger dag 4-16, men vil kunne søke refusjon fra NAV for disse dagene i etterkant.   Refusjon av sykepenger Refusjonen for dag 4-16 kan søkes NAV fra og med 16. mars 2020. Arbeidsgiver kan på nåværende tidspunkt, søke om refusjon for coronarelatert fravær til og med 31. desember 2020.   Det er viktig å være klar over at det ikke søkes om refusjon for dag 4-16 på inntektsmeldingen slik som for øvrige forskutterte sykepenger. Det er et eget digitalt refusjonsskjema for dag 4 opp til maks dag 16. Det er mulig å sende samlekrav for refusjon. Skjema for refusjon finner du på nettsidene til NAV. Merk at dersom virksomheten er opphørt og ikke aktiv i altinn, må det sendes et annet refusjonsskjema som er et papirskjema, dette kan du også finne på nettsidene til NAV.    Fristen for å sende inn refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder som en midlertidig ordning ut 2020.   Dersom fraværet varer utover 16 kalenderdager, så skal arbeidsgiver sende inn inntektsmelding som vanlig. Dette er også refusjonsskjemaet for arbeidsgiver dersom det forskutteres sykepenger f.o.m dag 17.   Dokumentasjon for fraværet I en kort periode var det midlertidig regler for egenmelding, som ga arbeidstaker en utvidet egenmeldingsrett. Disse reglene er opphørt, og de ordinære reglene for egenmelding gjelder fra 01. juni 2020.   Selv om arbeidsgivere ikke lenger er forpliktet til å gi utvidet egenmeldingsrett, så kan de fortsatt velge å akseptere egenmelding de første 16 kalenderdagene av fraværet dersom de ønsker det. NAV vil refundere sykepenger til arbeidsgiver basert på egenmelding, og vil ikke kreve sykmelding som dokumentasjon for refusjon dag 4-16. Dersom arbeidstaker har fravær som varer ut over de 16 kalenderdagene arbeidsgiver må utbetale, så kreves det sykmelding for at NAV skal refundere eventuelt beløp utbetalt av arbeidsgiver.   Coronarelatert fravær - vilkår for refusjon For å få refusjon for dag 4-16, er det er krav om at den ansatte opplyser arbeidsgiver om at fraværet er coronarelatert. Arbeidsgiver trenger ikke sende inn arbeidstakers bekreftelse til NAV, men må oppbevare den for eventuell etterkontroll fra NAV.   Merk at taushetsplikten gjelder som vanlig, og at arbeidsgiver derfor ikke kan kreve å få se sykmelding med diagnose eller få opplysninger fra NAV. Dersom arbeidstakeren ikke opplyser om at fraværet skyldes korona, kan det ikke søkes om refusjon.   Hvor utbetales refusjonen? Refusjon fra NAV utbetales til det kontonummeret som arbeidsgiver har registrert hos NAV. Kontonummeret legges inn i Altinn, og her kan man også sjekke og endre kontonummeret. Dersom arbeidsgiver ikke har registrert et kontonummer, kan ikke NAV utbetale refusjon.   Lær mer om sykepenger Dersom du ønsker å lære mer om regler rundt sykepenger, så arrangerer vi 9 forskjellige webinarer i uke 42 som har til hensikt å lære deg mer om regelverket rundt sykefravær. Du kan selv velge hvor mange av webinarene du eventuelt ønsker å delta på. Få en oversikt, og les mer om de ulike temaene vi har en gjennomgang av her.     ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Covid-19 har ført til at mange arbeidsgivere har hatt behov for å gjennomføre permitteringer. For å avhjelpe de økonomiske utfordringene covid-19 førte med seg, ble det i mars besluttet at arbeidsgiverperioden ved permittering for en midlertidig periode skulle reduseres fra 15 dager til 2 dager. I denne sammenheng ble det samtidig innført en ordning der NAV dekket lønnskompensasjon for permitterte arbeidstakere fra og med tredje dag etter at arbeidstaker ble permittert, og i maksimalt 18 dager.   Midlertidig forskrift oppheves Lønnskompensasjonen som NAV yter, er regulert i “Midlertidig forskrift om lønnskompensasjon til permitterte for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 (lønnskompensasjonsforskriften)”. Denne forskriften oppheves 31. august 2020. Det vil si at ved permitteringer som iverksettes fra og med 1. september 2020, så vil ikke arbeidstaker ha krav på lønnskompensasjon fra NAV. Fra samme dato, så økes lønnspliktperioden for arbeidsgiver under permittering fra 2 til 10 dager. Du kan lese mer om endringen i arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering her.    Refusjon fra NAV - lønnskompensasjon Dersom arbeidsgiver har forskuttert lønn til de ansatte de dagene staten dekker lønnskompensasjon, så er det viktig at arbeidsgiver søker NAV om refusjon innen 31.08.2020. Etter denne datoen er det ikke lenger mulig å få refusjon for forskuttert lønn. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Sommeren er snart over og mange barn skal starte i barnehagen eller på skolen for første gang. Dette vil si at mange arbeidsgivere nå får spørsmål fra foreldre om de kan få fri fra jobben i denne sammenheng. Hva er det egentlig arbeidstaker har krav på?   Når det gjelder arbeidstakers rett på fri fra jobben i forbindelse med skole- eller barnehagestart, så er ikke dette en lovfestet rett som arbeidstaker har. Det vil si at dersom arbeidstaker skal få fri, så må dette være etter avtale.   Hvordan løse behovet for fri? Det er ulike alternativer for hvordan behovet for fri ved barnehage- og skolestart kan løses, og vi har listet opp de vanligste her;   Avtale om fri Selv om loven ikke gir arbeidstakere rett på fri, har mange bedrifter egne avtaler som gir arbeidstaker rett på fri enten med, eller uten lønn ved barnehage- og skolestart.   Slike rettigheter kan for eksempel være velferdspermisjon regulert i tariffavtaler eller i bedriftens personalhåndbøker. Har bedriften en slik avtale, vil det være avtalen som regulerer både permisjonsretten, og eventuelt retten til lønn.   Ferie Arbeidstaker kan få innvilget ferie de dagene han ønsker å få fri. Dersom arbeidstaker ikke har nok feriedager igjen i år til å dekke fraværsbehovet, kan det avtales at arbeidstakeren tar ut forskuddsferie hvis begge partene er enige om dette. Forskuddsferie innebærer at neste års ferie overføres til det inneværende ferieåret. Ferieloven gir adgang til å overføre totalt to uker ferie.   Eksempel: Kari har en sønn på 1 år som starter i barnehagen 1. august. Hun ønsker å ha ferie i 2 uker i forbindelse med barnehagestart, men hun har allerede brukt opp hele årets ferie før august. Dette kan løses ved at arbeidsgiver og Kari avtaler at hun overfører 2 uker av neste års ferie til i år og avvikler den på forskudd.   Avspasering Har arbeidstaker avspasering til gode, kan det være en god løsning å benytte seg av denne ved barnehage- eller skolestart.   Når det gjelder uttak av ferie eller avspasering, så er det arbeidsgiver som i utgangspunktet bestemmer om arbeidstaker kan avvikle dette ved denne typen fravær. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Regjeringen har vedtatt en endring i lov om lønnsplikt under permittering som medfører at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering øker fra 2 dager til 10 dager fra 1. september 2020. Lovendringen får virkning for alle permitteringer som iverksettes fra og med 1 september 2020.   Når arbeidsgivers lønnspliktperiode er over, så vil arbeidstaker kunne få dagpenger fra NAV under forutsetning at vilkårene for denne stønaden er oppfylt.   Du kan lese mer om endringen i Prop. 125L (2019-2020). Du kan lære mer om aktuelle regler og tema i forbindelse med covid-19-pandemien på høstens Personalforum. Les mer og meld deg på her. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Ordningen med lønnskompensasjon ble gjort gjeldende fra 20 mars 2020 og opphørte pr. 01.september 2020. Tema i denne artikkelen er derfor ikke gjeldende etter 01.09.20.   NAV varsler nå om at løsningen som vil utbetale både refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn og lønnskompensasjon til de permitterte arbeidstakerne som ikke har fått forskuttert lønn er klar.   Hva må arbeidsgiver gjøre? NAV informerer om at arbeidsgivere må gjøre to ting for å sikre at lønnskompensasjonen til permitterte og refusjon til arbeidsgiverne blir utbetalt: Permitteringer og opplysninger om arbeidsforhold må rapporteres inn i a-meldingen. Uten disse opplysningene kan ikke NAV få til automatisk saksbehandling og betale ut lønnskompensasjon til arbeidstaker eller refusjon til arbeidsgiver for forskuttert lønn. Informasjon om de permitterte må meldes inn av arbeidsgiver i løsningen som nå er klar på nav.no. Det som må legges inn er informasjon om fødselsnummer og beregnet lønn per dag. Har arbeidsgiver forskuttert lønn må også datoen for den siste dagen med forskuttert lønn legges inn. Det er dette som utløser lønnskompensasjonen til permitterte og refusjonen til arbeidsgivere. Når arbeidsgiver har gjort disse to tingene vil NAV utbetale pengene til permitterte i løpet av 2-3 virkedager.   Begrenset tilgang Det kan være at veldig mange arbeidsgivere prøver å bruke løsningen samtidig. Dersom dette skjer, vil NAV begrense hvor mange som får tilgang samtidig for å sikre at løsningen er stabil. Du kan lese mer om løsningen for lønnskompensasjon her.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Når kan arbeidstaker dokumentere sykefraværet sitt med egenmelding?   Hovedregelen er at sykefravær skal dokumenteres med en legeerklæring. Men i arbeidsgiverperioden, kan arbeidstaker i noen tilfeller bruke egenmelding ved sykdom.   Opptjeningstid Arbeidstaker må for det første ha en viss tilknytning til arbeidsgiver. Det er et krav om to måneders opptjeningstid for å kunne benytte egenmelding.   Arbeidstaker kan ha rett til sykepenger selv om opptjeningstiden for egenmelding ikke er oppfylt, men da må arbeidstaker levere en legeerklæring som gyldig dokumentasjon for fraværet.   3 kalenderdager Det er de tre første kalenderdagene av et sykefravær som kan dokumenteres med egenmelding. Fra og med 4. kalenderdag må fraværet dokumenteres med legeerklæring. Har man et sykefravær som varer lenger enn tre kalenderdager, og ikke dokumenterer fraværet med en legeerklæring fra 4. dag, betyr det at man mister retten til sykepenger, også for de tre dagene det i utgangspunktet kunne benyttes egenmelding som dokumentasjon.   Eksempel 1: Arbeidstaker er syk på fredag, og leverer egenmelding. Arbeidstaker er fortsatt syk på mandag. På mandag må arbeidstaker levere legeerklæring for å dokumentere fraværet for at sykepengerettighetene skal være i behold.   Eksempel 2: Arbeidstaker er syk på mandag, onsdag og fredag. På tirsdag og torsdag er arbeidstaker på jobb. Arbeidstaker kan da benytte egenmelding for alle fraværsdagene, da dette totalt er tre kalenderdager med fravær.   Hvor mange egenmeldinger kan arbeidstaker levere? Loven setter også en begrensning på antall egenmeldingstilfeller arbeidstaker kan benytte.   I løpet av en 12 måneders periode kan arbeidstaker totalt ha 4 egenmeldingstilfeller. Har arbeidstaker benyttet egenmelding 4 ganger i løpet av de siste 12 månedene, kan arbeidsgiver frata arbeidstaker retten til å benytte egenmelding. Arbeidstaker må da levere legeerklæring fra første fraværsdag.   Bedre ordninger - er dette ok? Folketrygdloven er en minsterettslov, det vil si at arbeidsgiver ikke kan ha dårligere ordninger enn hva loven gir rett på. Det er derimot ikke noe i veien for at arbeidsgiver har bedre ordninger enn lovens bestemmelser. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren for eksempel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiver kan også akseptere så mange egenmeldingstilfeller innenfor arbeidsgiverperioden som han ønsker.   Folketrygdloven oppstiller også en plikt for arbeidsgiver til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.   ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I forbindelse med covid-19-pandemien, så ble det innført midlertidige regler for egenmelding som skulle dempe arbeidspresset hos primærhelsetjenesten. Disse midlertidige endringene opphører 1. juni 2020.   De midlertidige endringene som gjaldt egenmelding innebar at arbeidstakeren fikk rett til å bruke egenmelding for opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag, og at arbeidstaker kunne benytte egenmelding når man hadde arbeidet hos arbeidsgiveren i minst fire uker.   De midlertidig endringene gjaldt fra 16. mars 2020, og gjelder til og med 31. mai 2020. Dette betyr at fra og med 1. juni 2020 gjelder igjen de ordinære reglene for egenmelding. Det vil si at arbeidsgiver da kan kreve legeerklæring som dokumentasjon på sykefravær fra fjerde dag, og at arbeidstaker fra samme dato må ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding. Dette gjelder også ved corona-relatert fravær. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   I henhold til ferielovens bestemmelser skal feriepenger utbetales i forbindelse med ferieavvikling, ferielovens §11 nr 1. Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. Dersom ferien deles opp, så skal feriepengene fordeles tilsvarende.   Det er imidlertid vanlig i mange bedrifter å utbetale feriepengene i en fast måned i året, for eksempel i juni. Dette fordi de fleste har sin hovedferie i løpet av sommermånedene. Når det gjelder utbetaling av feriepenger til timelønnede, de som er i permisjon, permittert, eller er sykmeldt, anbefaler vi at man følger ferielovens regler for utbetaling av feriepenger.   Hvordan utbetale feriepengene Når arbeidstaker avvikler ferie, utbetales det ikke lønn fra arbeidsgiver. Det er opptjente feriepenger som skal dekke arbeidstakers lønnsbortfall under ferieavviklingen. Dersom feriepenger utbetales en gang i året, må arbeidsgiver sørge for arbeidstaker har en utbetaling til gode også når ferie skal avvikles på andre tidspunkt i løpet av året. Dette gjøres ved at arbeidsgiver foretar et trekk for feriedagene når feriepengene utbetales.   Under viser vi hvordan avregning av feriepenger i juni kan være for de som har fem ukers ferie, det vil si trekk for 25 dager ferie hvis arbeidstaker har 5-dagers uke, og trekk for 30 virkedager ferie dersom arbeidstaker har 6-dagers uke. Dersom arbeidstaker har færre, eller flere dager ferie, så må trekket for ferien justeres til det antall dager ferie som arbeidstaker har i løpet av ferieåret. Har arbeidstaker f.eks. 4 uker og 1 dag ferie, så må trekket for ferie justeres i henhold til dette, det vil si trekk for 21 dager ferie hvis man har 5-dagers uke, og trekk for 25 virkedager ferie dersom man har 6-dagers uke.   Ved avregning av feriepenger i juni er utbetalingen som følger for arbeidstaker med 5 uker ferie:   Junilønn + Feriepenger (12 % av feriepengegrunnlaget) - Lønn for 25 feriedager (evt. 30 virkedager med ferie)   Ved å utbetale på denne måten har arbeidsgiver foretatt en avregning av ferie og feriepenger en gang for arbeidstakeren i løpet av året. Den ansatte kan nå avvikle ferie i løpet av året med vanlig månedslønn, dvs den lønnen som ble trukket ved feriepengeutbetalingen i juni.   Hva skal arbeidstaker trekkes i lønn? For å finne ut hvordan man skal beregne hva som skal trekkes for ferien, må man først finne ut hva den ansatte tjener pr. dag. For en arbeidstaker med månedslønn, så vil dette avhenge av hvor mange arbeidsdager arbeidstaker i snitt har i løpet av en måned.   Månedslønnede har lik lønn i alle årets måneder, lønnen er med andre ord en gjennomsnittslønn. Det er i slike sammenhenger også vanlig å regne at hver måned har et likt antall arbeidsdager i gjennomsnitt. Beregningen av dagsatsen for den enkelte vil variere avhengig av hvor mange arbeidsdager en arbeidsuke består av.   6-dagers uke Seks virkedager per uke x 52 uker / 12 måneder = månedslønnen dekker i snitt 26 dager per måned. Trekk for en feriedag vil da bli 1/26-del. Brøken må oppjusteres i henhold til hvor mange feriedager arbeidstaker har i løpet av et ferieår.   5-dagers uke Fem arbeidsdager per uke x 52 uker: 12 måneder = månedslønnen dekker i snitt 21,67 dager per måned. Dette velger noen arbeidsgivere å runde opp til 22 dager.   Trekk for en feriedag vil da bli 1/21,67-del, eller 1/22-del. Brøken må oppjusteres i henhold til hvor mange feriedager arbeidstaker har i løpet av et ferieår.   Arbeidstaker har fravær Arbeidsgiver som utbetaler feriepengene en gang i året, og samtidig trekker for feriedager, må tenke seg om en ekstra gang dersom arbeidstaker har fravær når feriepengene utbetales. Er arbeidstaker f.eks. permittert, sykmeldt, i permisjon e.l., så vil dette kunne være situasjoner der arbeidstaker ikke har krav på lønn fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver vil da være i en situasjon der det ikke kan trekkes for ferien. Her bør arbeidsgiver følge ferielovens bestemmelser for utbetaling av feriepenger, for å unngå at dette skaper problemer senere. ... View more

Vi gjør oppmerksom på at dette er en eldre artikkel.   Arbeidstaker som blir syk i ferien, vil på visse vilkår kunne ha krav på ny ferie. I ferieloven § 9, nr. 1 er det regulert hvordan sykdom i ferien skal håndteres. Bestemmelsen gir arbeidstakere rettigheter både når sykdom inntrer før ferieavviklingen starter, og når sykdom inntrer i ferien.   Sykdom før ferien Når arbeidstaker er syk før ferien starter, har arbeidstaker rett til å kreve at alle feriedagene skal utsettes til senere i ferieåret.   Det er noen vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne kreves utsettelse. For det første må arbeidstaker være helt arbeidsufør. Gradert sykmelding gir med andre ord ikke rett til å kreve utsatt ferie. Arbeidsuførheten må i tillegg dokumenteres med en legeerklæring, og arbeidstaker må fremsette krav om å få utsatt ferien senest innen utløpet av siste arbeidsdag arbeidstaker skulle hatt før ferien starter. Ved utsettelse av ferie på grunn av sykdom som inntrer før ferien, utsettes hele ferieperioden.   Eksempel: Per har avtalt tre uker ferie fra 1. juli - 19. juli, men velger å utsette denne på grunn av sykdom før ferien. Han er syk i en uke, og er frisk igjen 7.juli. Han må da komme tilbake på jobb 8. juli. Arbeidstaker kan ikke forlange å få ta ut resten av ferien som var planlagt, da han ved å utsette ferien pga sykdom før ferien, har utsatt hele ferieperioden. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale at ferien fortsetter når han er frisk 8.juli, men ingen av partene kan kreve det.   Sykdom i ferien Dersom arbeidstaker blir syk i ferien, kreves det også hel arbeidsuførhet samt legeerklæring, for å ha rett til å utsette ferien.   For å få feriedagene utsatt, må arbeidstaker kreve dette. Kravet om utsettelse må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.   Dagene som kan kreves utsatt som følge av sykdom i ferien, er det samme antall virkedager som arbeidstaker var syk i ferien. Dagene som utsettes skal gis som ny ferie senere i ferieåret.   Eksempel: Kari har hatt 4 uker ferie. I disse 4 ukene var hun syk i 8 dager. Hun har en legeerklæring på at hun var helt arbeidsufør disse dagene. Kari kan da kreve å få utsatt 8 dager ferie til senere i ferieåret.   Har arbeidstaker krav på sykepenger Dersom arbeidstaker blir syk under ferie, er det da slik at han/hun alltid vil ha krav på sykepenger? Svaret på dette er nei. Arbeidstaker kan ha rett på sykepenger, men retten vil avhenge av at alle vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt. Det stilles i folketrygdloven blant annet krav til hvor man oppholder seg når man blir arbeidsufør, at man har riktig dokumentasjon på fraværet, og at arbeidsgiver varsles om sykefraværet første hele fraværsdag. Det er altså ikke nok med at det kun kan dokumenteres arbeidsuførhet for at retten til sykepenger skal foreligge. ... View more